Miq !
Deshiroj ta ndaj me juve, qe kini lexuar dhe komentuar vazhdimisht poezine time, lajmin e bukur te fitores se “ Çmimit te Pare “ ne konkursin e Madh poetik te zhvilluar ne qytetin tone, me pjesemarrjen e poeteve nga te gjitha trevat shqipfolese .
Natyrisht u ndjeva i lumtur , por te me besoni se ne ato çaste u kam kerkuar prane per tu thene me shpirtin e paster ,se edhe ju jeni pjese e kesaj fitoreje . Me opinionet tuaja krijuat ngrohtesine e tepert ne subkoshiencen time .
Sinqerisht,
Sinan Deshiku Vaka.
Ju falem !
LETER NENES PAS VDEKJES
Me mori malli neno…
Per perkedheljet e mbremjes me mori malli,
Per fjalen e thjeshte “ Biro “
Dhe te puthuren tende rrudhave te ballit.
Kjo ere qe tej vjen diteve te marsit,
Kjo ere e larget, humbet mesazhet
Dhe koha qe iken me percjell me tronditje,
Vuajtjet e shpirtit ndersa rizgjon imazhet.
Me mori malli nenoke ..!
Malli i birit qe nuk ti kuptoi rrudhat,
Mall ne mesditen e moshes,
Pas pergjumjes,
Per pendesen fatale dhe friken e faljes
Qe le ankthi i humbjes.
Me ka marre malli e yllta ime ,
Dhe ti tek ajo fushe e bardhe mermerash,
Mbuluar gjithandej me trumbeza rozmarinash
Ne nje paqe trishte
Brenda kangjellash,
Midis lulesh ku ulet vesa
Dhe natyra kudo luan me heshtjen ;
Fytyra jote ne nje kornize pa permasa
Rindez lehtesisht buzeqeshjen.
Buzeqeshja …syri yt me ngazellim etern
Ky vijim i perjetshem imazhi pa mort,
Dhimbjen e shpirtit te plagosur ma ndjen
Dhe ngre mijera fllade,
Me perkedhel, me perkund si motmot
Ne peqirin tend me eren e Nenes tej etjes ,
Pastaj me peshperit
Si nje loderz shpirtdhimbjeje dhe me thote :
– Bir nena te do edhe pas vdekjes.
Sa mall me ka marre neno !